Nordmannen

Han saag ut paa dei steinutte Strender; det var ingen, som der hadde bygt.

Han saag ut paa det baarutte Havet; der var ruskutt aa leggja ut paa; men der leikade Fisk ned i Kavet, og den Leiken den vilde han sjaa.

Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte, fekk han Hug til si heimlege Strand.

Amidst hills and mountains, out with the sea has the Norwegian founded his home, there, by himself, foundations he dug and by himself, his houses, there built upon.

And when mountainsides grow green like gardens, when overcome with flowers, budded on their straws, and when nights are as bright as days, there is no prettier place he ever saw.